Dizionari Talian Furlan

propriamente av.

  1. 1
    av. [CO] (derivât di 'proprio') propit, in maniere esate, in mût esat, cun esatece, in maniere reâl, in mût reâl, in veretât, in realtât, altr.trad. esatementri, realmentri, verementri
    • propriamente è successo questo, cun esatece al è sucedût chest
    • propriamente non è un esperto, nol è propit un espert
    (par precisâ) par dî il vêr, in realtât, in veretât, pal vêr, in maniere proprie, in mût propri, altr.trad. propriementri
    • propriamente non è nemmeno suo padre, par dî il vêr o ancje in realtât nol è nancje so pari
    2
    av. [CO] (tal significât plui stret) a la letare, in maniere proprie, in mût propri, in maniere leterâl, in mût leterâl, in sens stret, altr.trad. leteralmentri, propriementri
    3
    av. [CO] (riferît al lengaç che si dopre, rispietant ben i significâts e lis formis) in maniere proprie, in mût propri, cun proprietât, in maniere corete, in mût coret, ben, altr.trad. coretementri, propriementri
    • parlare propriamente, fevelâ cun proprietât