Dizionari Talian Furlan

onestà s.f.inv.

  1. 1
    s.f.inv. [AU] (cualitât di cui che al è onest, just) onestât, altr.trad. buine fede, coretece, creance, dreture, francjece, lealtât, probetât, scletece
    • un uomo di profonda onestà, un om di grande onestât
    (carateristiche di alc implantât daûr di principis morâi di justizie, lealtât, rispiet, scletece) onestât, altr.trad. buine fede, coretece, creance, dreture, francjece, lealtât, probetât, scletece
    • onestà di pensiero, onestât di pinsîr